I Vietnam uten penger

Jeg hadde en følelse på hele flyturen ned at det var noe jeg hadde glemt, og kjente det som et slag i magen da jeg så minibanken på flyplassen. Jeg visste på forhånd at magnetstripen på Visakortet ikke fungerte. Mastercardet jeg tok med var helt nytt, og jeg hadde ikke lært koden ennå. Alt jeg hadde i kontanter tilsvarte 50 kroner i Singaporske dollar. Det rakk ikke engang til taxi til hotellet.

Jeg haiket med noen snille amerikanere som lot meg bli med i taxien deres til Hoi An. På hotellet kunne de heller ikke hjelpe meg, og jeg ringte hjem og klaget min arme nød til Sindre som var på vorspiel hos Tallak i Bergen. Det var ikke mye trøst å få, heller latter fra hele vorspielet, når jeg var så dum å reise alene uten kontanter...

En blir veldig kreativ i en sånn situasjon, så jeg ordnet med at maiden til Sindre skulle komme til leiligheten dagen etter og lete opp pinkoden. For sikkerhetskyld tok jeg en telefon til far, som tilfeldigvis var hjemme og klarte å lete opp pinkoden der. Lykkelig sprang jeg til nærmeste minibank - men kortet ble avvist!

Hoi An er en turistby, så der var det minibanken på hvert gatejørne. Jeg var innom fire før jeg forstod at kortet nok ble avvist fordi jeg hadde prøvd litt for mange ganger med den pinkoden jeg trodde var rett, før jeg fikk den rette av far.

Da jeg ringte banken fikk jeg snakke med en snill danske som fikk høre hele historien med en bønn til slutt om å åpne kortet igjen. Men han svarte med å spørre hva jeg hadde brukt kortet på de siste dagene. Med min ukontrollerte kortbruk i Singapore fikk jeg totalt jernteppe, men klarte å ro meg i land litt etter hvert. Til slutt ga han etter og ga meg ett forsøk. Lykken var stor da minibanken spydde ut 2 millioner dong, etter at jeg klarte å trykke rett pinkoden med skjelvende fingre på første forsøk.

Ellers var Hoi An en fantastisk by med mye regn. Det var som å komme noen år tilbake i tid. Det var veldig få biler, men desto mer sykler og mopeder i gatene.

Alle handlet mat på markedet om morgenen.

Alt ferskt, rett fra gårdene som hadde pålegg fra øverste hold om å dyrke organisk.

Kunstgjødselen fra Yara hadde ikke solgt godt i dette området..

Dagens middag?

Ned i kurven med dere...

Annen fiskemat

Maten de lager i Vietnam er kanskje den beste i hele Sørøst-Asia. Her fikk jeg kurs i å lage vårruller og vietnamesiske pannekaker.

Angrer på at jeg ikke kjøpte en sånn lykt å ha på terassen nå..

Siden jeg var på tur alene, meldte jeg meg på en guidet tur - fisketur på elven.

Jeg var den eneste som var påmeldt, derfor tok giden med seg datteren så jeg skulle få litt selskap...hun kunne knapt tre ord engelsk.

Her prøver jeg å kaste garnet.





Det ble ikke den helt store fangsten.


Det ble det derimot her. I Hoi An er det mange hundre skreddere, og jeg bestilte meg 7 bukser, 10 skjorter og bluser, en jakke og ett par skreddersydde sandaler for den nette sum av 300 dollar (med en god dollarkurs på nesten under seks kroner :-))