Filippinene

Filippinene er biljardets land, sa Sindre. I Filippinene skal vi spille biljard. Jeg tror han angret på det da jeg tok opp - er det køen det heter? Og filippinerene stod rundt og lo på mitt tapre forsøk å treffe noe i det hele tatt.









Det vi ble mest fasinert over i Manila var disse jeepny'ene som var lokale busser. Den ene mer pyntet enn den andre. Bussbilletten kostet 2 kroner.







Alt var billig i Filippinene. Ca en tiendedel av norske priser. Likevel måtte vi prute om båttransport og ridetur til vulkanen. 10 mann var med i båten for å tips...



På rideturen var det derimot bare en fører for hver hest. Stakkar gampen til Sindre måtte bære vekten av både Sindre og føreren - siden føreren ikke gadd å gå selv i de tunge oppoverbakkene.

Vi fikk ikke gå ned i vulkanen uten guide. Vi prøvde å finne stien selv, men på vei ned traff vi noen andre turister som advarte oss mot det. De hadde havnet i noe tornekratt stakker og var veldig sinte fordi ingen ville fortelle de hvor stien var...

Vi leide bil og kjørte på veiene ned fra Tagatay til Batangas på sørkysten og innlosjerte oss på La Luz Resort. Der var også apekatten Justin, som satt i fangenskap. Jeg ga ham litt vannmelon.

Det var et idyllisk lite paradis, og veldig billig i tillegg. Vi betalte tilsammen 1000 kroner for en helg inkludert alt.

Internettavhengig? Jeg?

Det er visst bare vi som liker å bli brune...

Sindar vinner i monopol. Hver gang - utenom den siste. Og da ble jeg kastet i sjøen og beskylt for juks... Dårlig taper?