Blomstergal i treskoland

Vi dro på tur for å lære litt om nabolandet og hadde satt opp en hektisk timeplan for å få komme igjennom alt vi trengte å vite om Nederland. Det ble en mye kjekkere tur enn vi hadde tenkt.

Slusene og dikene var første stopp på programmet. Havtåken var ikke en del av planen da vi satte oss i bilen i 20 grader i Belgia... Vi så etterlengtet på de flotte strendene og la oss det i minne til nærmere sommeren.

Exposenteret hørtes flott ut i navnet, men var et forlatt og forfallent veikryss ved Haringvlietdam. Vi fikk se to ganske gode filmer der om stormen i 1953 da dikene ble overflømmet og halve Nederland lagt under vann. Etter den hendelsen bygget de opp mye sterkere diker og sluser.

Haringvliet er en sluse som skal samle på ferskvannet som kommer med Rhinen. Det er hele Nederlands ferskvannsreservoar.

Sindre må smake på om vannet virkelig er ferskvann.

Neste stopp er Delft og potteriet. Vi nådde siste omvisning akkurat.

Her er ekte håndmalt Delft Blue porselen.

Det er bare disse merkene som viser om du har ekte håndmalt. Det er bare to fabrikker igjen i Delft som ennå maler for hånd. Det merkes på prisen. Vi kjøper en genever-karaffel.

Delft er en utrolig koselig by.

Hele grunnen til at vi i det hele tatt tenkte på å dra til Nederland var fordi jeg ville se tulipanene. Da er det visst obligatorisk å dra til Keukenhof. Jeg blir så begeistret at jeg planlegger tur ned neste gang med hele familien...

Resultatet er en bildeserie på over 200 bilder av tulipaner som jeg drar frem når jeg trenger det. Her er et lite utdrag..

Rett ved Keukenhof er det svære marker med tulipaner. Her blomstrer de bare for å lage store tulipanløker til neste sesong. Når tulipanene er avblomstret graver de opp løkene og har en lang prosess med å tørke og sortere løker.

Zaanse Schans var ikke langt fra Amsterdam, og et område som har beholdt stilen til en typsik Zaanse landby fra 1700 tallet. Her får vi omvisning i en vindmølle som fremdeles er i drift.

Kinderdijk, ikke langt fra Rotterdam, er siste post. Jeg er ikke lei av vindmøller, og nå er også Sindre fasinert. Disse er med på Unescos verdenarvliste, og ble opprinnelig brukt til å flytte vann fra en kanal til den andre.

Tresko er det eneste vi manglet med oss hjem. Heldigvis er det ikke langt til Nederland fra Brussel, så jeg skal snart ta turen igjen.