mandag 23. mars 2009

Reims Champagne og Dijonsennep


Påsketur 2009 gikk ikke på ski, men til Syd-Frankrikes varme. Med oss på veien tok vi for oss Champagnesmaking i Reims, og sennepssmaking (eller ikke) i Dijon.

Det er utallige Champagnehus i Reims og Epernay. Vi besøkte Ruinard og Mercier.
Mercier hadde et veldig kommersielt opplegg, med 10 i stil og 0 i innhold. Sindre og meg satt alene i bakerste vogn på et tog, mens guiden stod aller først og snakket i mikrofon mens vi kjørte rundt i vinkjelleren.
Ruinard var litt mer snobbete, men der var vi på tur med flere andre i en av de fineste kjellerene i hele Reims. Kjellerene de bruker er fra gammelt av gamle kalkgruver. Kalken i område er veldig verdifull siden den holder på vannet som vinrankene forsyner seg godt av.



Det hender visst noen ganger at flaskene kan eksplodere.



Champagnerusen gjør seg allerede gjeldende. Sindre har det løye med seg selv.


Det beste med hele besøket var smakingen. Ihvertfall for ham som ikke skulle være sjåføren...


Når vi først var i Reims, måtte vi se den fine katedralen. Vi var mektig imponert, og tok et høyt antall bilder både utvendig og inni. Sjokket var derfor stort når vi fant ut at dette ikke var den rette katedralen.


Notredam katedralen var et mye mektigere skue:





Såvidt jeg kan huske må dette være den absolutt fineste av alle kirkene jeg har sett.


Dijon

I Dijon dumpet vi over et stort flott bymarked.Markedshallen var faktisk designet av samme mann som designet Eiffeltårnet.

Jo verre osten lukter, jo bedre smaker den...?


Vi måtte inn og se hvordan hetrugene av Bourgund hadde innredet huset sitt.
Eller palasset retter sagt. Duke Palace er det du ser i bakgrunnen på det ikke spesielt nydelige bildet av meg...:


Sindre likte godt denne peisen, som han planlegger å lage i vårt fremtidige hjem.

søndag 22. mars 2009

Blomstergal i treskoland

Vi dro på tur for å lære litt om nabolandet og hadde satt opp en hektisk timeplan for å få komme igjennom alt vi trengte å vite om Nederland. Det ble en mye kjekkere tur enn vi hadde tenkt.



Slusene og dikene var første stopp på programmet. Havtåken var ikke en del av planen da vi satte oss i bilen i 20 grader i Belgia... Vi så etterlengtet på de flotte strendene og la oss det i minne til nærmere sommeren.

Exposenteret hørtes flott ut i navnet, men var et forlatt og forfallent veikryss ved Haringvlietdam. Vi fikk se to ganske gode filmer der om stormen i 1953 da dikene ble overflømmet og halve Nederland lagt under vann. Etter den hendelsen bygget de opp mye sterkere diker og sluser.

Haringvliet er en sluse som skal samle på ferskvannet som kommer med Rhinen. Det er hele Nederlands ferskvannsreservoar.

Sindre må smake på om vannet virkelig er ferskvann.

Neste stopp er Delft og potteriet. Vi nådde siste omvisning akkurat.


Her er ekte håndmalt Delft Blue porselen.


Det er bare disse merkene som viser om du har ekte håndmalt. Det er bare to fabrikker igjen i Delft som ennå maler for hånd. Det merkes på prisen. Vi kjøper en genever-karaffel.


Delft er en utrolig koselig by.



Hele grunnen til at vi i det hele tatt tenkte på å dra til Nederland var fordi jeg ville se tulipanene. Da er det visst obligatorisk å dra til Keukenhof. Jeg blir så begeistret at jeg planlegger tur ned neste gang med hele familien...
Resultatet er en bildeserie på over 200 bilder av tulipaner som jeg drar frem når jeg trenger det. Her er et lite utdrag..








Rett ved Keukenhof er det svære marker med tulipaner. Her blomstrer de bare for å lage store tulipanløker til neste sesong. Når tulipanene er avblomstret graver de opp løkene og har en lang prosess med å tørke og sortere løker.




Zaanse Schans var ikke langt fra Amsterdam, og et område som har beholdt stilen til en typsik Zaanse landby fra 1700 tallet. Her får vi omvisning i en vindmølle som fremdeles er i drift.

Kinderdijk, ikke langt fra Rotterdam, er siste post. Jeg er ikke lei av vindmøller, og nå er også Sindre fasinert. Disse er med på Unescos verdenarvliste, og ble opprinnelig brukt til å flytte vann fra en kanal til den andre.




Tresko er det eneste vi manglet med oss hjem. Heldigvis er det ikke langt til Nederland fra Brussel, så jeg skal snart ta turen igjen.