Eifelsteig i Hohes Venn Eifel.

På fottur i Hohes-Venn Eifel

Høsten nærmet seg og vi ville være litt aktive for en gangs skyld. Det er ikke så mye uberørt natur i Belgia, men naturparken Hohes Venn Eifel på grensen til Tyskland lokket med gode turmuligheter. Grensen mellom landene har flyttet seg mange ganger med diverse kriger - og taxisjåføren som kjørte oss til fra Gemünd til Moschau hadde mange meninger om den saken.

Vi fant en fin internettside med god info om turløypene i dette området og hadde valgt oss ut en tur fra Monschau.

Stage 3: Monschau - Einruhr: 24,5 km, 684 m oppstigning, 809 m nedstigning.

frokost i Gemünd

Alle turer må begynne med en god frokost, og vi ble igjen imponert over tyskerene sin standard på frokostene i forhold til franskmennene sin enkle. Vi hadde kjørt tidlig avgårde fra Brussel og parkerte bilen i Gemünd der vi skulle komme fram dagen etter.

Klokken ti hentet taxisjåføren oss og kjørte til Monschau. Den lille koselige landsbyen ble vi så imponert over at vi måtte likegodt begynne med litt shopping og en kopp kaffe. Men med det fine været som var hørte det liksom med med en utepils...

nam, nam, weissbier

idylliske Monschau

Det ble en sen og tung start på gåturen, og vi innså snart hvor lang tur vi hadde begitt oss ut på. Det var lett å følge skiltene, og stien var veldig godt merket når vi bare kom inn på den. Godt å ta seg en pust i bakken på disse stolene.

ved Perlenbachtalsperre

I Höfen var disse hekkene populære. De ga ly for husene om vinteren.

Etter langt om lenge og lenge om langt kom vi endelig fram til Einruhr. Utslitte og sent på kvelden smakte det godt med en tysk snitzel og et varmt bad.

Naturen i Hohes Venn Eifel minner mer om et kulturlandskap, men de små landsbyene var fantastisk idylliske og mange av og gjorde turen til noe spesielt.

Einruhr

Stage 4: Einruhr - Gemünd: 21 km, 633 m oppstigning, 582 m nedstigning.

Neste dag gikk vi langs innsjøene Obersee og Urftsee. Veldig fine turstier som også mange syklet på.

Deretter var det en oppstigning til Dreibornier Hochebene platå. Her gikk veien innom en forlatt by som beboerene ble tvunget vekk fra da den skulle brukes som en øvingsplass for det engelse militæret...

Deretter var vi innom en tysk treningsleir som ble brukt under krigen for de høye offsierene. Vi kan vel heller kalle det en hjernevaskingsleir??

Slutten av turen, vi ser endelig Gemünd i det fjerne. Gode og trøtte i beina, men endelig i toppform og motivasjon til å gå i mange dager til.

Gemünd

Link til Eifelsteig: http://www.eifelsteig.de/index.php?id=88&L=1

Fire byer i Belgia

Vi besøkte den fjerde byen i Belgia etter Brussel, Brugge og Liege. Nå var det Antwerpen som stod for tur, - en varm dag vi nok heller burde vært på de belgiske hvite strendene..




Antwerpen var veldig koselig, og med en mer kompakt bykjerne enn i Brussel. Da vi leste om byen forstod at vi var lovlig sent ute med å besøke den siden byen er kjent for å være Beligas shoppinghovedstad, og verdens diamanthovedstad.
Dessverre var det helligdag da vi var der, så det ble lite diamanter eller andre kjøp på oss.

Katedralen i Antwerpen midt i byen.

På programmet var selvfølglig besøk i Antwerpens lille, men innholdsrike dyrepark.


Det var også varmt for dyrene, men leoparden så ut til å kose seg.

Dyrehagen lå midt i Antwerpens beste diamantdistriktet. Vi dro også innom diamantmuseet, der vi ble fortalt at alle verdens diamanter er innom Antwerpen gjerne flere ganger i sitt livsløp.

Som i Brussel er det også en Grand Place i Antwerpen.

Vi fant ikke det norske flagget...

En litt spesiell pub i Antwerpen kjent for sin overveldende gotiske pynt.

En fin lunsjplass nede ved elven.

Det var mange fine plasser å spise ved katedralen. Vi valgte sikkert den mest turistifiserte av dem, men kvelden var fin så det var ingen problem å vente lenge på maten. Neste gang skal vi heller velge den italienske.

Det er ikke siste gang vi er i Antwerpen, så innlegget her skal bli oppdatert forhåpentligvis med et bilde av en flott diamant :-)