Sykkeltur i Moseldalen

Vi ga oss aldri helt med tanken på sykkeltur i Moseldalen, så da også værmeldingen var bra kommende ledige helg var vi raskt i gang med planlegging.

Vi var veldig fornøyd med turen. Det var utrolig lett å organisere en sykkeltur i Moseldal. Det er sykkelutleie i hver lille landsby. Det er ikke dyrt å leie sykker. Vi betalte ca 30 euro for to sykler tre dager.

Det er "frei zimmer" skilt overalt, så det trengs ikke å bestille hotell på forhånd. Det er også greit med tanke på hvor langt man rekker å sykle. Vi syklet seks mil hver dag, og det var passe langt for at vi ikke skulle få det veldig travelt.
Her er kart over Moseldalen.




Vi syklet fra Tørnich til Cochem. Det anbefales å sykle hele Moseldalen fra Luxemburg til Koblens, men da trengs det ca fire-fem dager. Vi satte bilen i Cochem, leide sykler som vi tok med på toget til Følher og syklet til Tørnich samme kveld. Det var en eneste lang herlig nedoverbakke fra platået og ned langs vinrankene til elven.

Vi er ankommet Tyskland og hva passer vel bedre da med snitzel og en bayer? Sindre var redd dette var det siste vi så til solen siden yr.no meldte kraftig regn både lørdag og søndag (etter at vi hadde planlagt og organisert alt - Sindre var nær å saksøke nettsiden...)

Med denne flotte utsikten gledet vi oss likevel til to dager på sykkel langs elven.

En streng tysk stemme på høyttaleren befalte syklisten til å ikke sykle langs togskinnene på perrongen. En skyldbetynget Sindre lusket gående tilbake med halen mellom beina... Togturen til Førhen tok ca en time og var flott nok i seg selv langs elven. Vi følte vi fikk hele turen på forskudd.

Moseldal er kjent for hvitvin i "verdensklasse" som vår venn vineksperten ville sagt (Abba). Det er vinranken i hele Moseldalen, ikke bare dyrket langs elvebredden, men også som pynt på husvegger, på gjerdene, langs stolper og som pynt i hagen som på denne tønnen.

Vi ville nyte den fine fredagskvelden og gikk for å drikke vin. Vinen kom i breddfulle glass og kostet bare noen få kroner.

Etter en varm kveld på fredagen våknet vi lørdag til overskyet vær. Regnjakken lå øverst i sekken. Vi syklet fra Tørnich til Neumagen før vi tok første stopp på et turistkontor. Der fikk vi masse tips og hjelp til å bestille overnatting på en vingård for neste natt.

En bonde i arbeid. Og på utstilling. Som sykkelturistene vi er måtte vi ta bilde av denne arbeidskaren. Her "hektes" enn snor langs vinrankene for å støtte de opp.

Neste stopp er i Piesport der vi skulle besøke Reinholt Haart. Vinrankene hans er i bakgrunnen på dette bildet. I følge Abba er området fra Piesport til Urzig det beste vindistriktet i Mosel.

Svære lektere går langs elven konstant. Elven er demmet opp i forskjellige nivåer og alle båter må sluses opp med jevne mellomrom.

Vi fikk en bra vinsmaking og opplæring hos vinmesteren selv.

Han fortalte at de beste vinmarkene er i dalsidene ned mot elven på nordsiden. De som dyrket på flaten hadde ikke like godt jordsmonn. På flaten var det mye sand og silt, mens det var skifer i dalsidene.

Reinhold Haart har 8 hektar land i den beste dalsiden med ca 400 m høydeforskjell. Av det får han ca 10000 - 12000 liter vin. 8 hektar er ikke stort, men det er ikke så uvanlig i Moseldalen. De største eierene har kanskje maks 30 hektar, mot 200 hektar som de opererer med i Frankrike.

Reinhold trengte bare 4-5 personer til å høste inn druene. Disse kommer som regel fra Polen. Lengre sør, i Luxemburg kommer hjelpen fra Portugal.

Det er krevende å være vinbonde. Vi spurte om han var 3 mnd på Mallorca hele vinteren, men da fikk vi beskjed om at det var ikke tilfelle. Den eneste tiden det ikke var så mye jobbing var i august. Da var det bare å vente på at druene skulle modnes.

Vi ventet på regnet hele lørdagen, og da vi nærmet oss Bernkastel åpnet alle sluser seg. Tordenværet varte i godt en time, mens vi drakk kaffe på en liten koselig kafe.

Vi hadde mange km igjen å sykle, så da det verste regnet hadde gitt seg, måtte vi trø på. Vi syklet langs de aller beste vinområdene til Traben-Trarbach.

Det var fasinerende å se hvordan de utnyttet selv den minste flekk i de bratteste bakkene...

Solen skinte opp igjen på kvelden, og vi utforsket Traben-Trarbach. Vanskelig å velge en favoritt blant alle de koselige små byene langs elven, men denne toppet kanskje ikke listen.

De var likevel flinke å pynte med vinranker...

Søndagen ble en flott solskinnsdag, og selv om vi hadde lange sykkeletapper, var det her også noen av de fineste traseene i våre øyne. Kanskje var det bare solen som spilte med på lag...

Her er vi i Neef.

Spesielt fint var der her fra Bremm til Ediger Eller.

Det var flere av disse romerske ruinene langs veien.

Etter en lunsj i Ediger, ble det uutholdelig varmt for meg, og et bad fristet veldig. Det var herlig, og Sindre holdt klokelig nok detaljer om giftstoffer i denne elven for seg selv og ble utnevnt til fotograf istedet.

Etter lange sykkeletapper i littegrann motvind, måtte jeg be om fem minutter her i Ellenz. Det ble for hardt i varmen.

Sindre, med sine store sykkellår, skal leve lenge på den...

I Cochem besøkte vi Reichsburgslottet. Det var i utgangspunktet fra 1151, men ble fullstendig revet ned av franskmenn i 1690. En rik kjøpmann bygde opp slottet slik det står i dag på slutten av 1800 tallet.

En flink guide viste oss rundt på slottet, her i Knektenes hall. Det var et skikkelig slott med hemmelige ganger og skjulte trapper, antikke møbler og interiør. Den skjulte trappen ble bygget for at elskerinnen kunne stikke av om konen kom opp mot soverommet midt i akten.

Etter å ha levert syklene i Cochem kjørte vi innom Reinhold Haart og hentet kassevis med vin som vi hadde bestilt.