Vår sommerferie var i år i Uganda midt på høsten. Skiltet på flyplassen ønsket oss velkommen til The pearl of Afrika.
Vi valgte Uganda siden det var et greit land å reise til med tanke på været på denne årstiden. Riktignok er det regntid i oktober og november, men ikke mer regn enn vi hadde godt av. Uganda var et av de mest dyrerike landene i Afrika før krypskyting og Idiamin, og nå har stammene tatt seg kraftig opp igjen.
Etter å ha vært på tur i Uganda har vi også mange flere argumenter til at vi kan anbefale feire i Uganda. Vi ble ikke syke. Vi ble ikke frastjålet noe, og vi følte oss veldig trygge. Folk var vennlige og fredelige, og vi møtte ingen pågående selgere eller tiggere. Vi så tre tiggere på hele turen og ikke før den siste dagen i hovedstaden Kampala. Vi kunne stole på folk, da alle vi hadde avtaler med dukket opp på rett sted til rett tid. Det var et ufattelig flott land og vi hadde masse flotte naturopplevelser.
Vi landet i Kampala med direktefly fra Brussel. Dagen etter kjørte vi nordvestover til Murchinson Falls National Park. Der bodde vi på Paara wildlife lodge og levde et luksusliv i fem dager. Etter det kjørte vi en hel dag for komme sørover til Queen Elisabeth National Park der vi levde i ennå større luksus i en uke. De tre siste dagene var vi helt i sør i Bwindi National Park for å hilse på gorillaene, før vi var en dag i Kampala og ventet på flyet hjem.
I Paraa var yndlingsplassen til Sindre denne terassen vår med utsikt over Nilen.
Selv om det regnet hver dag var det veldig mye sol i Paraa, og vi fikk brukt litt tid ved bassenget.
Paraa lodge lå i Murchinson Falls National Park som er den største nasjonalparken i Uganda. Nilen renner tvers igjennom parken fra Viktoriasjøen til Lake Albert. Navnet Murchinson kommer av denne flotte fossen som har fått navn etter en engelskmann. Fossen het tidligere Uhuru falls.
Vi var på fisketur og fisket Nilabbor (Nile Perch). Jeg var livredd den store fisken, men guiden vår mente det var en av de minste aborrene de hadde fått.
Queen Elisabeth er vest i Uganda og helt på grensen til Kongo. Den store parken ligger helt i bunnen av rift valley, og fikk navnet da dronningen av England var på besøk.
Vi bodde på Mweya Safari Lodge med utsikt fra svømmebassenget over Kazinga reservatet og kanalen mellom den store lake Edward og lake George.
Den første morgenen våknet vi til en flott bush bukk som gresset rett utenfor terassen vår. Villsvinene kom også etterhvert og xx sprang rundt både inne og ute. Løvebrølene og hyeneskrattingen kunne vi høre hele natten.
Vår faste frokostplass - alltid ute.
Siden parken ligger i rift valley var det mange utdødde vulkankrater. Kjøreturen opp på explosioncrater nord for Katwe ga oss flotte utsikter i store krater.
Fiskerene lever et hardt liv og fisker med garn som regel hele natten.
Først klokken åtte om morgenen får de komme inn til land for å selge fisk, og de får ikke legge til før gorgongen slår.
Vi var på fisketur og fisket Nilabbor (Nile Perch). Jeg var livredd den store fisken, men guiden vår mente det var en av de minste aborrene de hadde fått.
Queen Elisabeth er vest i Uganda og helt på grensen til Kongo. Den store parken ligger helt i bunnen av rift valley, og fikk navnet da dronningen av England var på besøk.
Vi bodde på Mweya Safari Lodge med utsikt fra svømmebassenget over Kazinga reservatet og kanalen mellom den store lake Edward og lake George.Den første morgenen våknet vi til en flott bush bukk som gresset rett utenfor terassen vår. Villsvinene kom også etterhvert og xx sprang rundt både inne og ute. Løvebrølene og hyeneskrattingen kunne vi høre hele natten.
Vår faste frokostplass - alltid ute.
Siden parken ligger i rift valley var det mange utdødde vulkankrater. Kjøreturen opp på explosioncrater nord for Katwe ga oss flotte utsikter i store krater.
Den første dagen vi var i Queen Elisabeth tok vi en lang kjøretur til en av de fineste reservatene helt sør i Parken, Ishasha. Her fikk vi se Topi som ikke fantes i andre deler av landet. Vi fikk dessverre ikke se klatreløver. Sjåføren vår kjørte oss virkelig fast i gjørmen og vi måtte ha hjelp opp.
Sindre tar Topidansen da vi fikk se de første Topiene.
Sindre tar Topidansen da vi fikk se de første Topiene.
Veiene i Uganda var ikke noe å skryte av. Det er tre asfalterte veier i hele landet.
Walking safari likte vi godt, selv om vi fikk se lite dyr. Her står vi med utsikt over Lake Edward og ser mot Kazinga fisklandsby. Da nasjonalparkene ble til fikk fiskerlandsbyene bli.
Fiskerene lever et hardt liv og fisker med garn som regel hele natten.
Først klokken åtte om morgenen får de komme inn til land for å selge fisk, og de får ikke legge til før gorgongen slår.
Uganderene lever et veldig primitivt liv. De bor i stråhytter der veggene er bygget av flettede greiner innsmørt med leire. Hvis de er heldig har de bølgeblikk på taket og hus av murstein. Ingen strøm. Vann henter de i disse gule plastkannene.
Ta med på tur - huskeliste til neste gang:
- Ta med alt du trenger - det er vanskelig å få kjøpt ting utenfor hovedstaden. Vi hadde store problemer med å få tak i solkrem for eksempel.
- Vi hadde god bruk for regnjakkene. De ble brukt hver dag.
- Det var greit å gå i en tynn overtrekksbukse på gorilla og sjimpanseturen i regnskogen. Gode sko er et must. Lange sokker må også brukes til å stappe buksebeinet ned i slik at ikke maurene kan krype oppi sko og oppover benet. Det svir!
- Kamera med stor telelinse. Jeg fikk god bruk for erteposen til å legge kameraet på på taket av bilen siden jeg ikke hadde stativ. Stativ skal også være med neste gang.
- Nok penger. Det brukes både dollar og ugandiske shilling. Vi trodde vi hadde tatt med plenty dollar, men de forsvinner fort. Det var vanskelig å ta ut penger i minibank i Kampala med mastercard. Visa funket overalt i Kampala, men det var også den eneste plassen vi var der det var minibank.
- I Bwindi besøkte vi et barnehjem, og noen svensker som var der sammen med oss hadde med en hel bærepose med skrivesaker (glitterpenner, klistremerker, fargeark.) Disse ble veldig poplære, og jeg skulle ønske jeg hadde noe med... Vi kunne donere penger, men de ble også takknemlig for alt, som såpe, klær, mat osv. På barnehjemmet kunne du også bli fadder for et av barna, eller sende penger hjemmefra. Fin måte å støtte noen som trenger det uten å være redd for at store deler av pengene går til administrasjon.
- I Bwindi besøkte vi et barnehjem, og noen svensker som var der sammen med oss hadde med en hel bærepose med skrivesaker (glitterpenner, klistremerker, fargeark.) Disse ble veldig poplære, og jeg skulle ønske jeg hadde noe med... Vi kunne donere penger, men de ble også takknemlig for alt, som såpe, klær, mat osv. På barnehjemmet kunne du også bli fadder for et av barna, eller sende penger hjemmefra. Fin måte å støtte noen som trenger det uten å være redd for at store deler av pengene går til administrasjon.
