I ♥ London

Jentene har vært på tur til London tre dager i strålende solskinn og 25 grader.
Det ble mye shopping, rosevin, musikal og koselige middager med jentesnakk.

Programmet var som følger:

Vi gikk av på Sloane Square stasjonen og startet med lunsj på Henry J.Beans pub i en nydelig bakhage i Kings Road.

Dette er en perfekt pub for en hvilepause i shoppingrushet. For oss ble det en oppladning. Gatene rundt denne puben har omtrent de samme butikkene som i Oxford Street, men tempoet her er mye roligere. Vi brukte flere timer på å shoppe oss oppover KingsRoad igjen til Sloane Square.

Middag hadde vi bestilt på The Engineer Pub ikke langt fra Primrose Hill. Dette skal være et flott utsiktspunkt, men vi var for trøtte og sultne til å gå de 15 minuttene fra puben. The Engineer var en sjarmerende plass som kan absolutt anbefales, vi fikk flotte middager til en grei pris, og et helt bakrom for oss selv. Det var full fest i baren da vi kom. Pubene stenger ganske tidlig, så festen var over da vi var ferdige å spise.

stod på programmet dag 2.

Vi tok tog fra Marylebone Station til Bicester North, og deretter shuttelbuss til butikkene. Det gikk ikke lang tid før kredittkortene gikk varme. Jentene hadde såvidt tid til å hive i seg noe lunsj før resten av butikkene skulle inspiseres.

Utslitt etter mye gåing (det ble telt minst 15000 skritt på telleren) var det ganske deilig å sette seg på toget inn til London igjen. Da havnet vi på et av de togene som ikke gikk direkte og det resulterte i en times forsinkelse. Da ble det ikke tid til middag før Billy Elliot. Vi reddet oss inn med litt mat fra Pret a Manger.

Billy Elliot ble spilt i en flott teatersal, men med veldig bratt tilskuerbenk med liten plass til beina. Forestillingen var imidlertid så gripende at vi glemte fort at vi satt litt ukomfortabelt. Alle syv jentene satt og tutet og lo om hverandre.

Siste dag ble brukt til valgfri dag, og de fleste gikk på Oxford street for å handle det siste de manglet. Det ble etterhvert samling på en restaurant i St. Christophers place ikke langt fra Selfridge, og tid til jentesnakk og mange glass rosèvin i solen. Noen av oss prøvde også markedene i Notting Hill og Spitafield. Spitafield var stengt uheldigvis denne lørdagen, men i Notting Hill var det masse antikviteter og like mye folk. Covent garden var også til glede for noen. Det eneste vi ikke prioriterte var afternoon tea. Det får stå på programmet til neste gang.

Middag var bestilt på Gaucho. En fantastisk opplevelse for alle jentene. Servicen var upåklagelig, og maten likeså. Det ble tatt masse bilder av det stilige interiøret, og agurkdrinken ble en slager. Her skal vi tilbake neste gang vi er i London.

Ting vi ikke fikk gjort

Selv om en av oss var i London for første gang, ble det ikke prioritert å være turist denne gang. Vi hadde planlagt tid for tur med to-etasjes bussen "the original tour"', og tate modern stod også på ønskelisten.

Vi hadde også hatt lyst til en piknik i parken. Den som bare hadde hatt litt bedre tid...

Frokost på La Fromagerie ble det heller ikke tid til, men det skal på programmet til neste gang. I tillegg til flere av restaurantene vi ikke fikk tid til å besøke.

Andre praktiske ting vi lærte oss på turen.

Vi kjøpte 7 dagers Oyster-kort på undergrunnen, som inkluderte tube til og fra Heathrow. Det kostet mindre enn vi hadde beregnet å bruke på expresstoget, og vi brukte det flere ganger daglig. Det var vaaarmt å ta undergrunnen, spesielt på central line.

Hotellet var helt greit, det viktigste var plasseringen og nærhet til en undergrund. Vi bodde på St. Giles hotell som lå ganske nær Tottenham Court Road på den røde linjen (central line). Ellers var rommene og sengene små, masse folk med kø overalt, men det var rent og inkluderte en helt grei engelsk frokost til prisen vi betalte.

Vi ble veldig fort trøtte i beina, og det lønte seg å investere i gode sko. Niketown solgte veldig billige gode joggesko.

Det lønte seg å bestille bord til middag på forhånd. Vi fikk disse tipsene til greie restauranter (de fleste kjeder som finnes overalt)
La Tasca - Tapas
Wagamama - nuddelbar
Ping Pong - kinesisk
Wahaca - mexikansk
Gaucho - steakhouse

Aberdeen

Landmark for kjøkkenting - union street
Kafe ikke langt fra landmark i union street
Mothercare i berrydan - ta taxi, også stor next der.
Wagamama for lunsj
Handlesenter på togstasjonen - må innom mamas og papas, fat face, hollister, gourmetbutikk, "tingbutikk".
Noah gavebutikk ikke langt fra hotellet holiday inn
Gode kjeks på handlesenter ved Jerry Lewis

Athen og Antikken

Akropolis betyr høy by. Det er mange akropoliser i Hellas. Her var vi på den som er i Athen.

For et Hellas som er på konkursens rand, syntes vi det var veldig rart at det ikke ble tatt inngangspenger for å komme inn til den høye byen. Det var omtrent folkevandring opp til toppen denne fine dagen i mars, de kunne tjent masse penger på oss.

Det var merkelig fredelig på høyden. Det var også idyllisk med sol, blomster og blå himmel. En katt lå og solte seg må monumentene. Det var ikke mulig å få tak i noe audioguide, så vi satte oss og i solen. Jeg tok masse bilder, mens Sindre leste seg opp på antikkens historie på wikipedia på mobiletelefonen.

Parthenon heter dette tempelet som er et av verdens mest berømte bygninger. Det ble oppført mellom 447 f.Kr og 433 f.Kr. Det er ikke så mye som står igjen av det, og utifra wikipedia er det dette grunnen...:

I 1687 ble Athen angrepet av venetianere, og Parthenon ble rammet veldig hardt. Osmanene befestet Akropolis, og brukte Parthenon som kruttmagasin. Den 26. september samme år ble Parthenon bombardert av svensk-tysk artilleri, under ledelse av feltmarskalken Otto Wilhelm von Königsmarck, og deler av bygningen eksploderte. Ordren var gitt av den venetianske general Francesco Morosini, og den var særlig skjødesløs med tanke på at han var klar over at tyrkerne lagret krutt på Akropolis.

Den indre strukturen ble ødelagt, og det som var igjen av taket, falt sammen. Noen av søylene, hovedsakelig på sydsiden, ble avhugd, skulpturer falt ned, og deler av dem ble senere solgt som souvenirer. Etter dette ble bygningen stående ubrukt.

Jeg hadde likt å få se den flotte bronsestatuen av den greske gudinnen Athene. Den skulle visst gi gjenskinn i bronsen langt utpå havet. Uheldigvis var det en keiser på 400-tallet som tok denne med seg til Konstantinopel, der den senere ble ødelagt, så nå står disse damene igjen alene.

Nesten overalt hvor vi i gikk sentrum av Athen følte jeg vi traff på flotte byggverk fra antikken.

Det best bevarte tempelet på Athens Agora.

Yatziblokken var med - denne gang utvidet til 10 per pers. og gode premier for meg som vant alle gangene!

Takterassen på hotellet ga fin utsikt til Akropolis. Kan anbefales (hotel Kimon).

Museet er også verdt et besøk.

Her er bilde av Athens Agora. Fra wikipedia lærte vi at dette var det sentrale torget i antikken.

Agoraen i Athen hadde privathus til den ble reorganisert av Peisistratos i det 6. århundre f.Kr. Selv om han selv kan ha bodd på agoraen, fjernet han de andre husene, stengte brønnene og gjorde den til sentrum til den athenske styresmakten. Han bygget også et dreneringssystem, fontener og et tempel til de olympiske gudene.

Turist i Brussel

Nå er vi snart ved veis ende i Brussel. Det har vært en veldig bra by å bo i. Å komme til Brussel som turist tror jeg ikke er fullt så spennende som å besøke Paris eller Amsterdam. Det er kjekkere å komme til Brussel for å besøke noen som bor der. Siden vi ikke bor der lengre skal vi dele turistløypen vi vanligvis tar med de som kommer på besøk her.

Turistløypen

begynner en plass nær Grand Place. Grand Place er torget i Brussel og den best besøkte turistattraktsjonen sammen med Manneken Pis.

Manneken Pis kledd i kostyme

Rådhuset er på Grand Place og er 93 m høyt. Det er fra 1400 tallet.

På morgenen er det blomstermarked på Grand Place. Annenhver august er det et flott blomsterteppe av begonia på hele plassen her. Dette fikk vi dessverre ikke med oss siden det skal være i år.

Etter å ha tatt de viktigste turisttingene er det på tide med lunsj. Vi har vært mange ganger på takterassen på musikkbiblioteket og spist. Der er det veldig fin utsikt over hele byen, og huset er bygget i Art Neuve stil.

Ikke langt fra musikkbiblioteket er slottet og parken. Her er også kunstmuseet.

Magrittmuseet er verdt et besøk i Brussel.

Belgia er kjent for mange tegneserier, og over hele byen finnes det tegneseriedekorerte vegger.

Tin Tin museet ligger utenfor byen, men er verdt et besøk.

Shopping

Med jenter på besøk står shopping på agendaen. Den store handlegaten er Rue Neuve - det er en gågate med mange kjedebutikker som Zara og H&M. Ved metrostasjonen Louise er det mer ekslusive strøket, men Antoine Daensart er en trafikkert gate for designerbutikker.

Det er koselig å gå i galleriene (saint Hubert) som er verdens første kjøpesenter fra 1847.

En plass jeg liker meg godt er på markedet i byen som ligger ikke langt fra Louise (Place du Jeu de Balle - Vossenplein). Det er marked der hver dag, men større i helgene. Dette er også strøket for antikviteter og møbler.

Mat og drikke

Etter shoppingen passer det fint for ølsmaking på A La Mort Subite. Belgia har ca 8700 forskjellige ølsorter og mer enn 125 bryggerier.

Jeg er mest favoritt av den belgiske sjokoladen. Det er de nougatlignende pralinene belgierne er mest kjent for, men min favoritt er den mørke sjokoladen som selges i tusentall på alle butikker. Chocolatier'er er det veldig mange av i sentrum rundt Grand Place.

Belgierene er glad i mat, og retten i Brussel er Moules Frites. Det er blåskjell og pommes frites. Vi prøvde dette bare en gang, men var ikke så heldige med valg av restaurant. Det er også Belgia som "fant opp" pommes frites, så de er veldig fornærmet på det engelske navnet "french fries". Det er vanlig å spise pommes frites av kremmerhus med majones som dip.

Og på den usunne gaten fortsetter Belgierene med de beste vaflene jeg har spist i mitt liv. De selger de overalt, men de desidert beste kommer fra de gule vaffelbussene som er vanligst å se i sentrum i helgene.

Litt i utkanten

Atomet og minieuropaparken er populært for de minste. I mini-europa har de bygget miniatyrer av monumenter eller bygninger fra alle land som er medlem av EU.

Waterloo

er egentlig en bydel utenfor Brussel der de fleste nordmennene bor.

Men Løvehøyden er bygget som et minne fra slaget Napoleon tapte. Det er et museum også der, der drakten til Napoleon er stilt ut. Waterloo har selvfølgelig også sitt eget øl.

Tervuren

Dette fasinerte oss nesten mest i Tervuren.

Men vi var egentlig her for å besøke et museum - Royal museum for central Africa. Et museum som kong Leopold bygget da Kongo var en belgisk koloni. Det var et veldig bra museum, og det ligger i en fin park der vi gikk tur etterpå.

Sommerferie til "Afrikas perle"

Vår sommerferie var i år i Uganda midt på høsten. Skiltet på flyplassen ønsket oss velkommen til The pearl of Afrika.

Vi valgte Uganda siden det var et greit land å reise til med tanke på været på denne årstiden. Riktignok er det regntid i oktober og november, men ikke mer regn enn vi hadde godt av. Uganda var et av de mest dyrerike landene i Afrika før krypskyting og Idiamin, og nå har stammene tatt seg kraftig opp igjen.

Etter å ha vært på tur i Uganda har vi også mange flere argumenter til at vi kan anbefale feire i Uganda. Vi ble ikke syke. Vi ble ikke frastjålet noe, og vi følte oss veldig trygge. Folk var vennlige og fredelige, og vi møtte ingen pågående selgere eller tiggere. Vi så tre tiggere på hele turen og ikke før den siste dagen i hovedstaden Kampala. Vi kunne stole på folk, da alle vi hadde avtaler med dukket opp på rett sted til rett tid. Det var et ufattelig flott land og vi hadde masse flotte naturopplevelser.

Vi landet i Kampala med direktefly fra Brussel. Dagen etter kjørte vi nordvestover til Murchinson Falls National Park. Der bodde vi på Paara wildlife lodge og levde et luksusliv i fem dager. Etter det kjørte vi en hel dag for komme sørover til Queen Elisabeth National Park der vi levde i ennå større luksus i en uke. De tre siste dagene var vi helt i sør i Bwindi National Park for å hilse på gorillaene, før vi var en dag i Kampala og ventet på flyet hjem.

I Paraa var yndlingsplassen til Sindre denne terassen vår med utsikt over Nilen.

Selv om det regnet hver dag var det veldig mye sol i Paraa, og vi fikk brukt litt tid ved bassenget.

Paraa lodge lå i Murchinson Falls National Park som er den største nasjonalparken i Uganda. Nilen renner tvers igjennom parken fra Viktoriasjøen til Lake Albert. Navnet Murchinson kommer av denne flotte fossen som har fått navn etter en engelskmann. Fossen het tidligere Uhuru falls.


Vi var på fisketur og fisket Nilabbor (Nile Perch). Jeg var livredd den store fisken, men guiden vår mente det var en av de minste aborrene de hadde fått.




Queen Elisabeth er vest i Uganda og helt på grensen til Kongo. Den store parken ligger helt i bunnen av rift valley, og fikk navnet da dronningen av England var på besøk.

Vi bodde på Mweya Safari Lodge med utsikt fra svømmebassenget over Kazinga reservatet og kanalen mellom den store lake Edward og lake George.

Den første morgenen våknet vi til en flott bush bukk som gresset rett utenfor terassen vår. Villsvinene kom også etterhvert og xx sprang rundt både inne og ute. Løvebrølene og hyeneskrattingen kunne vi høre hele natten.




Vår faste frokostplass - alltid ute.


Siden parken ligger i rift valley var det mange utdødde vulkankrater. Kjøreturen opp på explosioncrater nord for Katwe ga oss flotte utsikter i store krater.

Den første dagen vi var i Queen Elisabeth tok vi en lang kjøretur til en av de fineste reservatene helt sør i Parken, Ishasha. Her fikk vi se Topi som ikke fantes i andre deler av landet. Vi fikk dessverre ikke se klatreløver. Sjåføren vår kjørte oss virkelig fast i gjørmen og vi måtte ha hjelp opp.


Sindre tar Topidansen da vi fikk se de første Topiene.

Veiene i Uganda var ikke noe å skryte av. Det er tre asfalterte veier i hele landet.

Walking safari likte vi godt, selv om vi fikk se lite dyr. Her står vi med utsikt over Lake Edward og ser mot Kazinga fisklandsby. Da nasjonalparkene ble til fikk fiskerlandsbyene bli.

Fiskerene lever et hardt liv og fisker med garn som regel hele natten.

Først klokken åtte om morgenen får de komme inn til land for å selge fisk, og de får ikke legge til før gorgongen slår.

Uganderene lever et veldig primitivt liv. De bor i stråhytter der veggene er bygget av flettede greiner innsmørt med leire. Hvis de er heldig har de bølgeblikk på taket og hus av murstein. Ingen strøm. Vann henter de i disse gule plastkannene.

Ta med på tur - huskeliste til neste gang:

- Ta med alt du trenger - det er vanskelig å få kjøpt ting utenfor hovedstaden. Vi hadde store problemer med å få tak i solkrem for eksempel.

- Vi hadde god bruk for regnjakkene. De ble brukt hver dag.

- Det var greit å gå i en tynn overtrekksbukse på gorilla og sjimpanseturen i regnskogen. Gode sko er et must. Lange sokker må også brukes til å stappe buksebeinet ned i slik at ikke maurene kan krype oppi sko og oppover benet. Det svir!

- Kamera med stor telelinse. Jeg fikk god bruk for erteposen til å legge kameraet på på taket av bilen siden jeg ikke hadde stativ. Stativ skal også være med neste gang.

- Nok penger. Det brukes både dollar og ugandiske shilling. Vi trodde vi hadde tatt med plenty dollar, men de forsvinner fort. Det var vanskelig å ta ut penger i minibank i Kampala med mastercard. Visa funket overalt i Kampala, men det var også den eneste plassen vi var der det var minibank.
- I Bwindi besøkte vi et barnehjem, og noen svensker som var der sammen med oss hadde med en hel bærepose med skrivesaker (glitterpenner, klistremerker, fargeark.) Disse ble veldig poplære, og jeg skulle ønske jeg hadde noe med... Vi kunne donere penger, men de ble også takknemlig for alt, som såpe, klær, mat osv. På barnehjemmet kunne du også bli fadder for et av barna, eller sende penger hjemmefra. Fin måte å støtte noen som trenger det uten å være redd for at store deler av pengene går til administrasjon.